I første blogginnlegg antydet jeg noe om at huset vi bygger ikke er
drømmehuset.
Det er jo en drøm, forsåvidt, å få bedre plass og sånn, men det var ikke den
hustypen vi så på først.
Moster liker jo sveitserhus, og små nostalgiske hus med skråtak oppe (som
det vi bor i nå, f eks), eller mer moderne hus med morsomme vinkler, så da
Mostermann kom hjem etter å ha snakket med Follohus Vest og ville bygge to
etasjes hus (les: kasse) ble Moster noe skeptisk, og lurte på hvor mye den
skjønne Cecilie på salgsavdelingen egentlig hadde påvirket ham.
Å bygge hus er en kostbar affære, og vi har ikke budsjett til å velge på
øverste hylle, dessuten har kommunen sine meninger om både utseende og tekniske
sider. Staten også, med sine Byggtek. Så Vestlandshuset med pulttak var uaktuelt,
da vi ikke ville bruke mye tid og penger på en lang runde med
dispensasjonssøknader. Og da Follohus forklarte hvor mye vi kunne forandre på
tegningen, og Moster hadde gått et par runder med seg selv, falt valget på hustype
733. Men forandret en del, og forenklet noe.
Så leste altså mannen i Aftenposten her om dagen om "Herskapelig trend ved huskjøp".
Nå vil man ha to- etasjes, mer klassiske hus med rene linjer.
Japp, der har du oss! Men hvor er tjenerne?
Utgangspunktet (bilde fra huskatalogen) |
Så langt ser det slik ut, men med kledning |
Inspirasjonen! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar